Mannen som elsket Yngve

Mannen som elsket Yngve er en Norsk film med Rolf Kristian Larsen i hovedrollen som Jarle Klepp. De andre hovedrollene spilles av Ida Elise Broch, Arthur Berning og Ole Christian Ertvaag. Filmen er regissert av Stian Kristiansen og produsert av Yngve Sæther i 2008.

Jarle er en forvirret tenårings gutt på slutten av 1980-tallet. Filmen begynner med Jarle som forteller at han ikke skjønner helt hvorfor han er her. Han har ingen venner og føler seg verdiløs i verden. Men alt dette forandrer seg når han møter Helge.

Tre år senere har Jarle kjæreste og er beste kamerat med Helge. De to kameratene, sammen med en annen, er i ferd med å spille en konsert med bandet deres Mattias Rust Band. Midt oppe i dette begynner en ny elev på skolen, Yngve. Yngve er en pen og atletisk gutt som vekker rare følelser hos Jarle, følelser han aldri har følt før.
Følelsene utvikler seg til frustrasjon og Jarle utbryter i sinne mot Yngve på en fest. Jarle tar tak i Yngve og visker at han elsker han i øret. Yngve svarer det samme tilbake. Yngve vender da til broen etter det dramatiske utbruddet til Jarle og ender opp "på ferie i det store vite huset".

Etter episoden mellom Jarle og Yngve drikker Jarle for mye og våkner opp i samme seng som en 7. klassing. Dette fører til slutten av forholdet mellom Jarle og kjæresten, menbegynnelsen på Jarles forståelse for følelsene han har for Yngve.

Filmen ender med at Jarle besøker Yngve i "det store vite huset" hvor de tilslutt kysser. Yngve spør om de skal spille tennis neste uke og filmen slutter.

Jeg syns filmen var utrolig følelse ladd og politisk. Det er bra å se noe annet en Amerikanske klisjeer der en dame og en mann ender opp sammen. At to gutter forelsker seg i hverandre er noe som skjer hver dag, og vi har ikke vondt av å se det på film. Det negative med filmen var slutten. Det var vanskelig å skjønne hva som egentlig hendte. Ble Jarle og Yngve sammen? Og hva skjedde med Mattias Rust Band? Dette er to spørsmål jeg undret meg over da filmen var ferdig.

Den opplevelsesrike filmen ga meg et tydelig bilde av ungdommen på 80-tallet noe som var gøy å se. Jeg føler at filmen fortjener en 5-, på grunn av den uvanlige handlingen som burde brukes mer i film.