Nye metoder betyr nye muligheter- Halldis Moren Vesaas

Forgje fagdag fikk vi i oppgave å forbrede en kort men konkret presentasjon om en valgt dikter/forfatter. Lærerene hadde allerede valgt hvilken dikter vi skulle ha og etter å ha fått gruppene var det bare å starte den korte forbredelsestiden. I begynnelsen kan jeg være ærlig å si at jeg var veldig skeptisk til hvor liten tid vi fikk på å forbrede oss. Men helt ærlig mener jeg nå i etterkant at det kanskje var mer behagelig med tanke på hvor mye stress det ville vært om vi skulle pugget stoffet hjemme. Jeg mener derfor at dette var en metode jeg likte godt.

Men nå over til Halldis. Halldis Moren Vesaas ble født 18. november i 1907. Denne vesle jenta ble født og vokste opp i Trysil men flyttet senere til Oslo hvor hun døde 8. september i 1996. I meste parten av hennes liv bodde hun på midtbø i Vinje (1933-1970) sammen men hennes mann og kollega Vesaas. Halldis var en Norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider. Hun skrev forskjellige sjengere som lyrikk, barnebøker og essays. De fleste av diktene hennes ble utgitt mellom 1929 og 1947.

Temaene i diktene er forskjellige opplevelser og føleleser hos kvinner i de ulike livsfasene:
-Motgang og lykke
-Parfohold

-Modne kvinners perspektiv på livet

-Parrollen

Etter som årene gikk kom døden også med i diktene.

Systrer

Side om side i sola vi står,
Bjørka og eg. Og rundt oss er vår.
Korleis det har seg veit eg ikkje rett,
Kjenner det berre: Vi er i ætt.
Visst røstest vi djupt i den same jord
Og bjaer opp i dagen, den same,vi gror.
Og meir er det med. Er det same to, sevja den
søte i deg – og mitt blod?
- kva det no er, det er nok at vi står saman,
to systrer, i sol og vår.